Fransk for begynnere i Gaspésie 4: Tanker på veien

På veien til Morsmåls fødeby, Rimosky, spaserte vi litt i Riviere-du-loup (Ulveelven). Riviere-du-Loup er åpenbart kalt opp etter elven som går gjennom byen. Og den er åpenbart ikke kalt opp etter elven fordi den er så fin. Midt i sentrum av denne mini-byen er der en demining, et gigantisk monument som forsyner byen med strøm. Da byen ble grunnlagt var det vindmøller i elven (eller, langs den, da).

Ellers har jeg tre tanker i hodet der ferden går med radig fart:
Franskmennene som begynte å bygge byer langs St. Laurent-elven litegranne dårlig fantasi. Dersom byen ikke har et navn som indianerne gav den for lenge lenge siden, er den kalt opp etter en sankt. For eksempel Sankta Élisabeth. Sankt Simon. Nabobyen til Sankt Simeon.

Hver en landsby har en kirke. Uten kirke er en ikke en landsby på disse kanter. Den gangen for lenge siden da det var en prest i hver kirke må prestetettheten ha vært veldig høy.

På dette tidspunktet har St. Laurent-elven blitt mer en flod enn en elv. Og den er halvveis frosset igjen. Det ligner et månelandskap hvor en ikke kan se hvor veien slutter og elven begynner.

St. Laurent i vinterklær. Benkene står faktisk på elvekanten. Skal vi sette oss ned og nyte utsikten litt?

Fransk for begynnere i Gaspésie 3: Morsomme fakta fra Quebec

Veien i Quebec er hevet litt i forhold til omgivelsene rundt, slik at vinden skal blåse snøen ned i grøftekantene rundt, heller enn ned på veien og fange den der.

Dette virker selvsagt kun tidlig om vinteren når snødybden er mindre enn en halvmeter og veien fremdeles faktisk er hevet over brøytekanten.

Men det virker sikkert med vann også. Sånn til sommerbruk.

Fransk for begynnere i Gaspésie 2: Livet i den amerikanske drømmen

"Åh, det er en sånn diner!" utbrøt jeg entusiastisk iden jeg gikk inn på stedet Morsmål hadde valgt som passende frokoststed. Serveringsdamen som kom oss i møte for å vise oss til et bord så på meg med et blikk som insinuerte at dersom jeg ikke var fra en annen planet, så var jeg ihvertfall sprøyte gal. Min entusiasme var visst ikke helt passende når en snakker om tjukke pannekaker og frityrstekte poteter.

Men jeg var fornøyd. Jeg hadde sovet på et hotell av den gode gamle amerikanske-film-typen og fikk pannekaker, pølser svart kaffe og alt annet som er sunt og helsebringende til frokost.

Og "Road trippen" nordøstover fortsatte. Og vinden blåste snøen over veien.

Fransk for begynnere i Gaspésie

Fransk for begynnere hadde fri fra fransken. Og hva kan slik en uke brukes bedre til enn en tur nordøstover i Quebec for litt fransk fordypning? Så, en ettermiddag like før januar vek plassen for februar, satte Begynnere og Fransk som morsmål seg inn i lånt bil sammen med vinterklær, fyrstekake og langrennsski. I koppholderen var det en kopp kaffe til Begynnere og like ved lå en croissant (med mandler) til Morsmål.

Klokken halv til måtte vi gi opp. Vinden var så sterk at den blåste den pudderlette snøen over veien og sikten snakte seg knapt lengre enn til bilen foran og 1001-1002-1003. Så vi tok av motorveien ved første avkjørsel og fant, som tatt ut av en amerikansk film, et motell! Et motell med en rekke små rom med inngang fra utsiden og masser av plass til å parkere den obligatoriske bilen foran. Gjett om Begynnere var fornøyd! Ikke bare var hun på vei nordover mot Drømmen, men motell! Det var mer enn en kunne våge å håpe på.

Jeg ha laget et kart. Slik kan det lettere følges med på turen nordøstover og de ti timene med biltur (på sommerføre) vi har foran oss.

Sno. Snø.

Skjerfet som dekker nese og munn er vått og varmt. Det lukter varm ull.
Snøen knaker under hvert skritt. Den er så lett og pudderaktig at den blåser opp rundt føttene.
Før jeg har fått tid til å snu meg har vinden blåst bort sporene mine.
Det er stille. Det er hvitt. Det er midnatt, natt til fredag og ingen er ute. Kanskje på grunn av de -20 gradene og den stive kulingen.

Og innpakket i lue, jakke og skjerf, på vei hjem, helt isolert fra vind og kulde er alt egentlig helt, helt fint.