I fjor vår sådde tomater. Det var noe spesielt med de små plantene som jeg hadde fra de var frø. De skjøt sine første, lysegrønne skudd som ble erstattet med litt mørkere blader. Etter hvert ble de større og flyttet ut på balkongen. Mot slutten av sommeren satte de frukt som det lokale ekornet så sitt snitt til å spise mens de fremdeles var gønne små erter.Det ble ikke store matauken i fjor. I år prøver jeg igjen, denne gangen med koriander. Og mens jeg sitter på kne og kikker på planten i vinduskarmen, entusiastisk over hvert eneste nye lille skudd og blad, håper jeg at ekornet som jeg vet fremdeles bor i treet på hjørne enten har gått av med pensjon eller viser seg å være mer kresen når det kommer til krydderurt enn det var til kart.
Små ekorn skal også leve....
SvarSlettHadde det bare vært så vel at ekornet hadde spist frukten! Etter å ha røsket dem av busken og gnagd litt på dem, kastet de dem rundt på balkongen som små håndballer.
SvarSlettJeg synes at jeg til og med så et lite mål der under en av stolene.