Om å beskue sin egen navle

Med master oversendt til Den Store Sjefen, er det relativt lite jeg kan gjøre. Bortsett fra å sitte her og vente. Så, etter et altfor-langt-tidsrom-med-hardt-arbeid-med-tanke-på-at-det-kun-er-en-master-det-er-snakk-om, ble jeg overmannet av akutt tafathet og mistet enhver mulighet til å skrive blågg, lage middag eller svare på en del hyggelige emailer som råtner bort i postkassen. Eller gå ut og ta en øl. Eller.. eller..

Samtidig leste jeg om Sabrinas veninne som er i Rowanda. Og om Elana, en dame jeg har lest blåggen til en tid som har MS. Plutselig var ikke mine mini-problemer så fryktelig viktige lengre. De var med ett veldig, veldig små og uviktige. Og navlebeskuende. Og det ble med ett enda vanskeligere å pludre om mine ting. Det er større ting der ute enn økologske grønnsaker og bensinpriser.

Så mens jeg sitter her og prøver å komme meg ut av min egen navlebeskuende apati, vil jeg anbefale blågrullen der nede til høyre.