Gammel artikkel, alltid aktuell: Norske universiteters middelmådige kvalitet

McGill universitet i Montreal nekter studenter som ikke har C eller bedre i snitt å fortsette til siste året på Bachelorgraden. Dersom en har D i snitt etter første år, blir en bedt om å slutte eller "ta seg et tenkeår" (D er laveste ståkarakter på Nord-Amerikanske Universitetet. Karakteren "E" finnes ikke). McGill er, ifølge The Times Higher Education Supplement, verdens 21. beste universitet.

Samtidig som studenter på Nord-Amerikanske universiteter kastes ut over en lav sko dersom de ikke presterer, skriver Aftenposten om BI som nå skal begynne å "kaste studenter på dør". Studenter som ikke har flere enn 30 studiepoeng etter ett år, eller 60 etter fullført andreår vil bli kastet ut i kulden!

Sist jeg sjekket bestod ett års studier av 60 studiepoeng.

Det vil si at dersom en ikke klarer å fullføre et helt års studier i løpet av to, ønsker ikke BI å ha en som student lengre. Jeg vet ikke hvordan det er på BI, men sist jeg leste en artikkel om hvor mye studentene på UiB jobbet hver uke, lå det på rundt 20 timer. Til sammenligning forventer McGill at studentene skal jobbe 40-50 timer med studiene hver uke, hele semesteret.

Hert år er det store oppslag i media og bekymring bladt politikerene om hvordan norske universitetet og høyskoler ikke gjør det spesielt bra i forhold til andre universiteter i verden på internasjonale rangeringer. Er det virkelig så rart når de aller fleste insitusjonene ikke forventer hverken studieprogresjon eller har karakterkrav til elevene sine? Og når krav foreslås innført, blir det ramaskrik? Dersom halvparten av studentene får karakteren E Kjemi 1, vil læreren måtte bruke halve semesteret av kurset Kjemi 2 til å forklare pensum studentene allerede skulle hatt kunnskap om. Og hva skjer når en så kommer til Kjemi 3? Det kommer ikke til å være tid til å snakke om pensum i det hele tatt, fordi hele semesteret kommer til å gå med på å forklare det som ikke ble dekket tidligere. En situasjon som lett kunne vært unngått dersom en hadde krevd C eller bedre for å få forsette til neste semester.

En kan ikke få et universitet av høy kvalitet dersom en ikke stiller krav til studenten. Universitetene i Norge vil aldri nå internasjonalt nivå dersom studentene jobber 30 timer i uken ved siden av.

Ønsker en at en universitetsgrad skal være en rettighet eller at graden skal ha en verdi?
Er meningen med universitetet at norsk middelklasseungdom skal ha noe å gjøre mens de funderer på hva de egentlig vil bli når de blir store?
Får en et kvalitetsstudium dersom en ikke forventer at studentene skal ha bedre enn laveste ståkarakter?

Jeg snakker nok bare tull nå, men..

Norske tenåringer har i det siste ikke gjort det så bra på internasjonale prøver som PISA som vi gjerne skulle ønske. Spesielt realfag står det dårlig med. Er dette så underlig når en politiker skriver at professorer bare snakker vås?

I diskusjonen forrige uken om hvordan barselspermisjon skal deles, skriver leder for mannspanelet Arild Stokkan-Grande (Ap), på SMS til Aftenposten at "Dette er så dumt at det bare kunne vært sagt av en professor". Terje Bongard, som er forsker i human adferdsøkologi ved Norsk institutt for naturforskning snakker tøv (og burde gjøre leksene sine bedre og forske mer), mens Arild-gutt, han vet hva han snakker om, han! Han vet hvordan forholdet mellom mennesker egentlig virker. For han har nemlig en toårig utdannelse i kirkemusikk!

Jeg tror jeg skal gå ut og få meg en skikkelig lang utdannelse nå, jeg, for det er da en blir hørt på!

Trille pille

Jeg har vært bekymret over den noe ukritiske utdelingen av p-pillen til unge jenter I en verden hvor alle snakker om hvordan vi skal sitte, trimme, spise, og oppføre oss for å leve lengst mulig, synes jeg det er merkelig at legene oppmuntrer tenåringsjenter (som ikke engang nødvendigvis er ferdig utviklet) til å dytte i seg hormonelle preparater i store mengder. Naturen har laget et finurlig og fint hormonelt system for oss, men det er sensitivt og er lett å vippe av pinnen. Så når en gynekolog sier, på Nrks "Puls", at han er bekymret fordi flere og flere dropper p-pillen, kjenner jeg at jeg blir litt skremt. Gynekologen er redd for at dette kan lede til flere aborter og menssmerter og mener at pillen ofte har blitt stilt i et unødvenig dårlig lys. Han mener at før jenter slutter, bør de snakke med legen om alternativ prevansjon.

Nå finnes det faktisk et prevansjonsmiddel som ikke krever en leges involvering før det kjøpes og taes i bruk. Det er like effektivt, helt uten sideeffekter og kalles et kondom.

Jeg har stor respekt for p-pillen og hva den har gjort for kvinner. Jeg ser at uansett hvilke bieffekter den måtte ha, så er det bedre en elleve, sultne små. Og så kunne den tas uten hans viten, noe som sikkert var fint i en verden hvor kvinner ikke var spesielt likestilt.

Men nå har det seg sånn at P-pillen kan lede til mer enn "bare" blodpropp og migrene. Den har negativ påvirkning på utvikling av bein og gjenvekst etter brudd. Den har den også en negativ effekt på miljøet. Det har blitt funnet skremmende store mengder tvekjønnet og steril fisk som lever i områder hvor kloakken vår dumpes. Også mengden fisk med defekte kjønnsorganer er høy i disse områdene. For, mesteparten av hormonene går rett gjennom kroppen og ut igjen.

Jeg synes at det er skremmende at en ikke kan være i et langvarig forhold i Norge uten at det blir forventet at det blir tatt hormonell prevansjon. Jeg synes ikke at det er rett at hun skal lide av alle slags irriterende små bieffekter fordi han ikke synes at det er like kjekt med regnfrakk på.

Nodar

Det hender jeg drikker kaffe. Temmelig ofte i grunnen. Bortimot hver dag skyller jeg ut av termokoppen min og går til "Den Andre Koppen" (Second Cup) og får den fylt opp med nydelig bønnebrygg. Av og til tar jeg kaffen i en porselenskopp og sitter litt, gjerne sammen med noen andre nerder. I slike sammenkomster løser vi alle slags problemer som krig og religion og metode og sånn. (Ikke bli bekymret for min ekstravagante livsstil; det hender ay jeg brygger kaffen min selv også).

Siden jeg går til denne spesifikke Koppen så ofte, kjenner jeg liksom de som jobber der litt. Jeg vet hva de heter og vi pludrer gjerne om tare og tang mens de finner passende innhold til å putte i koppen min. Så, her om dagen sto jeg og pludret litt med damen bak kassen før hun plutselig ser tankefull ut og spør om det er "bikbok" som står der på jakkeermet mitt. Og det må jeg nok innrømme at det er. Gode, gamle vinterjakken min fra bikbok som nok har sett sine bedre dager men som fremdeles holder kulden ute og varmen inne. Men i motsetning til alle NordAmerikanerne som ser veldig spørrende ut etter å ha fått høre det noe kuriose merkenavnet, nikker denne damen gjenkjennende og spør hvor jeg er fra.

Jada, det viser seg at jeg har kjøpt kaffen min av en dame fra Oslo i nærmere et år nå.
Vi ble enige om at en NOrske-raDAR kanskje hadde vært på sin plass.

Journalistikken

I Dagblabladet (som Lise, moren til Nemi kaller det) var det er om dagen en artikkel skrevet av Audun Lysbakken og Torbjørn Røe Isaksen som tok for seg hvor uintilligent den politiske debatten er (som for å understreke saken har Dagbladet forkortet artikkelen fra Samtiden. Som om det var trangt om plassen på Internettet). De har lagt sine forskjeller til sides og snakker om influensaen den politiske debatten lider under og om hvordan, når en har hodet tett av snørr, det er vanskelig å fokusere på fakta og ikke på sladder.

Jeg har tenkt litt på dette en stund. Det ble svært tydelig etter at jeg flyttet ut i verden. Mer spesifikt i et utland hvor jeg ikke snakker hovedspråket. Jeg kan få tak i en avis som er på engelsk, men den er ikke spesielt bra eller interessant. Så jeg leser aviser på nett. En vil jo holde seg oppdatert.

Men det er noe som ikke er helt rett med disse avisene. Artiklene deres er gjerne bare to små avsnitt, og når de forteller om den tidligere statsledende diktatoren i Indonesia med multippel organsvikt, snakker de heller om hvem som var på besøk heller enn hva slags effekt mannen har hatt på landet eller om noe kommer til å endre seg når han dør.

Dagbladet linker også helt ukritisk til Wikipedia. Ikke noe vondt mot Wiki. Jeg har brukt det. Ofte. Men artiklene på Wikipedia er ikke nødvendigvis skrevet av noen som har greie på temaet. Jada, de skal liksom skrive referanser og det er en viss utfiltrering av direkte feil siden noen som vet bedre kan gå inn og rette. Men det som står der kan likevel ikke tas for sannhet helt ukritisk. Artiklene på Wikipedia er i litt over gennomsnittet i beste fall. Fordi det er en gjennomsnittsperson med gjennomsnittskunnskap og tilgang til det Store Norske som har skrevet dem.

Ellers har vi TV-nyhetene. De norske kanalene er ikke så ille, men for eksempel CNN har et lite rullebånd med ekstra nyheter gående nederst på skjermen. Og enda et med sport. Og så går siste børsoppdateringer langs kanten. Og været. Og en digital klokke som viser sekunder. Alt i alt er det så mye bevegelse og så mye som skjer at det er ikke rart at de må illustrere nyheten sin om en lege som drev med seksuelle overgrep mot flere av sine pasienter med bilder av en hånd som stryker et nakent lår. Dersom en ser bort fra at det er helt feil, er det ikke så rart at en trenger illustrasjon, for det er jo så mye som skjer på en gang at det er umulig å følge med.

TVen viser reklame hver gang jeg har begynt å komme inn i programmet, men reklamepausen er bare så lang at jeg rekker å kjenne etter om jeg må på do, men slettes ikke gjøre det. Og så har en facebook. Som gjør det umulig å holde en komplett samtale om noenting. Som øker antallet bekjente, men sannsynligvis reduserer antallet venner. Og som dermed reduserer muligheten for at en eller annen interessant samtale om ting og tang kan skje.

Resultatet har blitt at jeg har en konsentrasjon som spenner seg over ti linjer og at jeg knapt klarer å holde en tanke i hodet lenge nok til å få den ned på papiret. Uansett hvor smart eller intelligent eller rett og slett bare latterlig det måtte være, ingen kommer noen gang til å få vite det. Det forsvant sammen med strømmen av uinterresant sladder.

Fly, flydde, har flydd

Jeg har vært ute på reisefot igjen. Denne gangen gikk turen til Mexico.

Når en flyr fra Canada til Mexico må en, dersom en ikke er veldig heldig, mellomlande i den store stygge ulven i sør, de Forente Statene av Amerika. Det ble en heller inntrykksfull opplevelse.

Da jeg var liten og ute og reiste var flyplassen "internasjonal sone" hvor en ikke trengte visum eller noe dersom en bare skulle mellomlande. En skulle jo ikke inn i landet i så måte. Vel, dersom en skal til FSA, er ting litt anderledes. Vi ankom flyplassen i Montreal og sjekket inn. Da vi ville gå gjennom sikkerhetskontrollen (den som jeg alltid går gjennom når jeg skal til Europa), fikk vi beskjed om at, nei, dette var feil sikkerhetskontrol. Dersom en skal til FSA, måtte en gjennom en annen. En helt egen sikkerhetskontroll. Vi stilte oss i kø, vi. Og ventet og ventet foran en lukket dør. Da døren endelig åpnet, ble vi møtt av et stort og hyggelig skilt som sa at vi nå var på amerikansk jord og at dersom vi skulle komme til å oppføre oss uskikkelig ville vi bli rettsforfulgt etter amerikansk lov.

Her er det på sin plass med en liten digresjon. For et par år siden var det en stor sak i Canada om en mann, opprinnelig fra Syria, men nå canadisk statsborger, som hadde "sett mistenkelig ut" da han mellomlandet i New York. Så de amerikanske myndighetene sendte ham like greit "hjem" til Syria fordi de ikke ville ha ham i landet sitt. Hvor han ble torturert før de canadiske myndighetene klarte å få ham utlevert. Se her for oppslag fra Dagbladet.

Så, tilbake til min reise i Ameriken. Etter den varme velkomsten ble vi lost gjennom gjennomlysning av tingene våre og passkontroll hvor jeg ble tatt bilde av, fingeravtrykk ble tatt og hvor jeg til slutt fikk utlevert visum. Dette ble etterfulgt av tollen (hvor de som var under 21 ble fratatt drikkevarene sine, enten de skulle til Europa eller ikke) før vi endelig fikk komme inn i området hvor utgangen vår var. Mens vi tuslet rundt der og ventet på at flyet vårt skulle gå, var det ikke hvilket fly som skulle til å lette som ble annonsert over høytaleranlegget, men en melding som gikk cirka som så: "Ikke ta imot eller bær bagasje for noen andre. Dersom dere ser noe mistenkelig, meld fra til sikkerhetsvaktene øyeblikkelig (de hadde pistol i beltet, så jeg følte meg trygg og god). Enhver kan på hvilket som helst tidspunkt bli utatt for full kroppskontroll".

Nevnte jeg at vi fremdeles var på flyplassen i Montreal?

Dei små hendene

Jeg vedder på at alle barna som har fått raketter inn i huset sitt i Midtøsten i det siste er helt enig i at det er forsvar det er snakk om. Småbarn er jo som kjent skikkelig farlige.