Ein skal no passa på dei som er mindre enn seg sjølve

Eg jobbar i ei bygning som kallas for vitskapskomplekset. Det er ei stor bygning med biokjemiavdeling, fysikkavdeling, biologiavdeling og av alle ting, ei psykologiavdeling. Her i det store utlandet blir psykologien rekna som ekte vitskap og får vere med på matematisk og naturviteinskapleg fakultet.

Psykologane held til i kjellaren. Ikkje eingong i den "vanlege" kjellaren, men i den etasjen som er under den valege kjellaren. Eg har aldri vore der. Kvifor? Ein må ha åtgangskort og kode og gjennomlysast før heisen i det heile tatt går ned.

Dei held på med rotteforsøk der i kjellaren.

Tidlegare har dyrevernsaktivistar brote seg inn og slept ut alle rottene.

Og det er jo snilt av dei. Dei som ikkje har det så kjekt burde definitivt ha det betre. Det er bare det at dei fleste av desse rottene manglar deler av hjernen sin. Det er jo slikt psykologar held på med; hjernar. Og så er dei kvite. Det er ikkje så lett å gøyma seg når ein er kvit og naturen er grøn. Eg kan se for meg alle rottene som slit seg ut av å springa i sirklar eller blit tatt av ein gribb eller huskatten. Snille dyrevernare, dersom dykk skal redde dyr som har det vondt, ikkje berre slepp dei ut av bura deira, men ta dei med heim og gje dei eit betre liv. Ingen likar å bu på gata.

Pol eller ikke pol?

Det er ingen tvil at klimapolitikk er vanskelig. Det er ikke lett å etsimere hva som fører til hva og hva endeproduktet kommer til å bli. Jorden er samensatt av en bråte med komplekse systemer som alle påvirker hverandre og når meteorologene ikke klare å si bestemt hvorvidt det blir regn eller sol i Bergen i morgen, hvordan skal klimaforskerene klare å si om det blir kaldere, varmere eller mer vind? Jorden som system er mye mer komplekst enn luftrommet over vestlandets hovedstad.

Det som gjør klimapolitikken litt vanskeligere, er at ingen noengang snakker om nøyaktig de samme tingene. Jeg har akkurat skummet meg gjennom Dagbladets artikket "Havet vil ikke stige selv om Nordpolen smelter: Bjørn Lomborg plukker Al Gore fra hverandre".

Nå har jeg vanskelig for å tro at Al Gore noengang sa at havet vil stige fordi Nordpolen smelter. Nordpolen består, som barnekunnskapen sier, av is. Bare is. Dersom den smelter, vil vi, som Lomborg nevner i artikkelen, ha akkurat like mye vann som før og sammenligner isbiter i et vannglass med nordpolens smelting. Dette er noe alle vet, kjære Dagbladet. Men dersom en faktisk leser artikkelen, ser en at Lomborg ikke svarer på Gores hypotese i det hele tatt. Spørsmålet dreier seg om Grønland og SYDPOLEN. Og dette er en helt annen sak; isen der ligger nemlig på land.

Jeg siterer litt, jeg:
Gore: Hvis Grønland smelter eller brekker og faller ut i havet eller hvis halve Grønland og halve Sydpolen smeltet eller brakk fra hverandre og falt i havet, ville havnivået over hele verden stige med mellom 18 og 20 fot (5-6 meter)

Lomborg: Stemmer ikke.
Når havnivået stiger, er det ikke på grunn av issmelting. Isen erstatter sin egen vekt. Hvis du putter isbiter i et glass vann, får du ikke mer vann når de smelter. Smelting på Nordpolen vil ikke få havet til å stige, siden isen allerede flyter. Det er to grunner til at havet stiger: Når vann blir varmere, utvider det seg. Samt at vann fra landbaserte isbreer øker mengden vann. De siste 40 årene har isbrevann stått for 60% og vannutvidelse for 40% av den økte vannmengden.

Akkurat, ja, dersom den landbaserte isen på Grønland og Sydpolen smelter, vil altså vannmengden øke.

Hva har skjedd med korrekturlesningen, herr Dagbladet? Blir ikke dette litt som å legge ting i munnen til Gore som han aldri har sagt.

Ellers vil jeg også anbefale Dagens Onde Kvinners blåggpost om dustejournalistikk.