Gammel artikkel, alltid aktuell: Norske universiteters middelmådige kvalitet

McGill universitet i Montreal nekter studenter som ikke har C eller bedre i snitt å fortsette til siste året på Bachelorgraden. Dersom en har D i snitt etter første år, blir en bedt om å slutte eller "ta seg et tenkeår" (D er laveste ståkarakter på Nord-Amerikanske Universitetet. Karakteren "E" finnes ikke). McGill er, ifølge The Times Higher Education Supplement, verdens 21. beste universitet.

Samtidig som studenter på Nord-Amerikanske universiteter kastes ut over en lav sko dersom de ikke presterer, skriver Aftenposten om BI som nå skal begynne å "kaste studenter på dør". Studenter som ikke har flere enn 30 studiepoeng etter ett år, eller 60 etter fullført andreår vil bli kastet ut i kulden!

Sist jeg sjekket bestod ett års studier av 60 studiepoeng.

Det vil si at dersom en ikke klarer å fullføre et helt års studier i løpet av to, ønsker ikke BI å ha en som student lengre. Jeg vet ikke hvordan det er på BI, men sist jeg leste en artikkel om hvor mye studentene på UiB jobbet hver uke, lå det på rundt 20 timer. Til sammenligning forventer McGill at studentene skal jobbe 40-50 timer med studiene hver uke, hele semesteret.

Hert år er det store oppslag i media og bekymring bladt politikerene om hvordan norske universitetet og høyskoler ikke gjør det spesielt bra i forhold til andre universiteter i verden på internasjonale rangeringer. Er det virkelig så rart når de aller fleste insitusjonene ikke forventer hverken studieprogresjon eller har karakterkrav til elevene sine? Og når krav foreslås innført, blir det ramaskrik? Dersom halvparten av studentene får karakteren E Kjemi 1, vil læreren måtte bruke halve semesteret av kurset Kjemi 2 til å forklare pensum studentene allerede skulle hatt kunnskap om. Og hva skjer når en så kommer til Kjemi 3? Det kommer ikke til å være tid til å snakke om pensum i det hele tatt, fordi hele semesteret kommer til å gå med på å forklare det som ikke ble dekket tidligere. En situasjon som lett kunne vært unngått dersom en hadde krevd C eller bedre for å få forsette til neste semester.

En kan ikke få et universitet av høy kvalitet dersom en ikke stiller krav til studenten. Universitetene i Norge vil aldri nå internasjonalt nivå dersom studentene jobber 30 timer i uken ved siden av.

Ønsker en at en universitetsgrad skal være en rettighet eller at graden skal ha en verdi?
Er meningen med universitetet at norsk middelklasseungdom skal ha noe å gjøre mens de funderer på hva de egentlig vil bli når de blir store?
Får en et kvalitetsstudium dersom en ikke forventer at studentene skal ha bedre enn laveste ståkarakter?