En skal visstnok være litt kritisk til Roger Moore og arbeidteknikkene hans nå om dagen. Men jeg så nå Sicko likevel, jeg. Og jeg ble overrasket.
Snille lille élie, fra det snille landet Norge er overraskende naiv, viste det seg. Jeg har i alle år gått rundt og trodd at siden en må ha helseforsikring i USA, er det bare å skaffe seg en. Litt sånn som bilforsikring. Alle som har bil har en sånn. Litt dyrere for noen enn andre, men en alle som spør får en.
Sånn er det ikke. Siden hele systemet er privat, må det drives med profitt. Det betyr at dersom noen vil ha forsikring, så må de fylle ut et lengtig skjema om helsetilstander og ditt og datt. Og så vil helseforsikringsfirmaet ta frem sitt store regnestykke og kalkulere risiko og kostnader. Hvor stor er sjansen for at denne personen blir syk? Hvor stor er sjansen for at denne personen ikke blir syk. Og så får en forsikring dersom det er stor sjanse for at en ikke blir syk. De 40 millioner amerikanere uten helseforsikring har det ikke fordi de aldri kom seg til et firma som selger slike. De har det ikke fordi helsen deres ikke er god nok til å få forsikring.
Og selv om en har forsikring er en ikke garantert at den får behandling. Når en går til legen og det viser seg at det er noe skummelt fatt, vil legen vanligvis anbefale en test. Og så sender en et skjema til helseforsiktingsselskapet som får en annen doktor som aldri har møtt den aktuelle pasienten til å fastsette hvor nødvendig denne testen eller behandlinger eller hva det nå måtte være er. Dersom denne legen sier “nei, dette er ikke nødvendig”, så er det vel ikke det. Da er ikke den prosedyren dekket, og vil en ha den får en betale selv.
Bare ting som er forhåndsgodtjent er dekket. Er en skikkelig, skikkelig uheldig og blir påkjørt av en bil og blir slått bevisstløs og hentet av ambulanse, kan forsikringsselskapet nekte å betale for det. Det var jo ikke forhåndsgodtjent.
Jeg ble helt ulykkelig. Og deprimert. Amerikanerne blir opplært til å elske sitt land. Men landet ser ikke ut til å være særlig takknemlig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
hehe, så sicko for en stund siden jeg også. Dersom alt han sier stemmer er det ganske horribelt at amerikanerne virkelig elsker landet sitt og har en så sterk patriotisme som de viser. På en annen side blir jeg rett og slett litt småkvalm av arbeidsmetodene han bruker. det blir alltid litt for mye brenning av broer og ikke minst flagg når han lager film...
Du glemte å nevne den lille skriften - selv når du har forsikring kan du gå deg helt bort i hva som dekkes, ikke dekkes, kanskje dekkes... Etter snart tre år har jeg enda ikke oversikt og overraskes stadig. Forsikring her er helt annerledes enn i Norge. Gjelder ikke bare helse, det gjelder bil og hus/innbo også. En ny verden. Og ansvarsforsikring på bil som i Norge finnes ikke. Så skal du bli overkjørt så gjør det av en med god forsikringsdekning...
Alternativt kan du jo saksøke vedkommende etterpå, det er en hel industri for det og :-)
Det undret meg veldig da jeg selv bodde i USA; - at de var så utrolig patriotiske. Sett med mine øyne, har de det slett ikke bra.
Det er noe med propagandaen de har rundt seg hele tiden. Via skolen, der man avsier troskap til flagget hver morgen, via mediene, helt ut til reklamesnutter som messer og messer om at USA is the greatest.
Et pussig fenomen, i grunnen...
Bra skrevet, forresten
fint å ha deg tilbake på nett.
Legg inn en kommentar