Halloween i Nord-Ameriken

Jeg vet at det er lenge siden Haloween, men siden jeg tenkte blogen skulle dreie seg om mitt liv i utlendighet, og jeg for tiden faktisk befinner meg i gamlelandet, så får det bli Haloween.

Jeg er jo selvsagt, som den utrolig politisk korrekte sjel jeg er, utrolig stor motstander av Haloweenfeiringen slik den skjer i Norge (likeså Valentine, så det er sagt). Jeg synes at festligheter importert av handelstanden slik at de kan tjene mere penger er noe tull. Men i Canada har jo denne tradisjonen vært til stede noen år, så der tillot jeg meg å feire litegranne. Jeg fikk et stort gresskar av min kjære og dette skar jeg i, med stor liv og lyst (mens Lou satt og så på og moret seg over at hans kjæreste med ett var omdannet til en entusiastisk åtteåring), til det hadde, etter min mening, det mest skjrekkingydende fjeset jeg hadde sett på slik en grønnsak. Etterpå brukte jeg en uke på å flytte det rundt i leiligheten (med lys i), og satt det gjerne like utenfor det rommet Lou måtte befinne seg i. Utenfor soverommet, like innenfor inngangsdøren, utenfor badet, i det håp om at han skulle bli skrekkslagen idet han satte foten utenfor døren.

Jeg syntes at jeg var hysterisk morsom.

Men dengang ei. Han ble ikke skremt en eneste gang. Til slutt utbrød jeg i min indikasjon: "Hva er det meg deg? Hvorfor blir du ikke skremt av slikt et skummelt gresskar???" Nei, gresskar med skremmende smilefjes er ikke skummelt for en som har vokst opp i Nord-Amerika. Der setter de nemlig gresskar med lys i på trappen på Haloweenkvelden. Og dette betyr at de er "med på leken" og har godteri. Så dersom de utkledde barna ringer på og sier "knask eller knep" så blir det godteri å hente. Dersom det ikke er lys i gresskaret, er det en ganske enkel beskjed om at det ikke er mere snop å hente. Dersom trappen ikke er dekorert eller har denslags frukt og grønt betyr det at beboerne ikke feirer Haloween. De feirer hvertfall ikke ved å gi godteri til ukjente unger. Så gresskar er lik godteri.

Der hadde jeg prøvd i dagevis å skremme lokalbefolkningen, og alt jeg egentlig hadde gjort var å signalisere at jeg hadde kjøpt inn sjokolade for kvelden.

Det skal ikke være lett.