Tøff i trynet

Jeg er ganske tøff. Hvertfall liker jeg å tro det der jeg brisker meg av gårde. Så når folk flest har klaget over den intense varmen som brer seg over Montreal om sommeren, for så å bli etterfulgt av en luftfuktighet på nærmere 100%, har jeg tenkt i mitt ikke så veldig stille sinn at "Sommeren i Montreal? Ikke noe problem!". Og de som kommer fra varme breddegrader og har vokst opp med en vintertemperatur som ligner min barndoms sommertemperatur kikker på meg der jeg sitter i skyggen med hummerrød hud etter turen over plassen for å komme treets varmedøyvende underside.

Vel. I år har ting vært litt anerledes. Og vi teller fremdeles bare 25. juni. Der jeg har gjort forsøk på å gå på handlerunde der nede i sentrum i de 28 gradene som ble lovet meg. Men vel inne i prøverommet, når jeg prøver å vrikke meg inn i ett eller åletrangt lite og moteriktig plagg slik at svetten såvidt begynner å piple frem på pannen, er det ingen nåde. For med slik en ekstrem luftfuktighet fordamper ikke svettedråpene. De blir liggende. Og når jeg endrelig får vrikket meg ut av plagg og tredd mine egne filler tilbake over en kropp som plutselig både er fuktig og mye større enn det den var for fem minutter siden, er ikke damen lengre så kjempetøff. Og hun som forlater prøverommet, litt lett dyvåt og med hår hengende slapt og fuktig mens det klistrer seg til halsen er ikke noe videre lekkert syn.

Sommeren ser helt anerledes ut når en tilbringer den i den luftbalsamerte (eller air conditionerte om du vil), luftfiltrerte atmosfæren som konstant holder 21 kjølige grader i et forskingslaboratorium. Da kan en være eplekjekk. I år tilbringer jeg sommerferien på toppen av en vannpytt. Men det kan være sjarmerende det også. Dersom en liker fisk.