Når en bor på et nytt sted (spesielt i et nytt land) er det en del spørsmål som stadig dukker opp i samtaler med lokalbefolkningen. Spørsmål som i begynnelsen er hyggelige og viser interesse for ens person, men som etter et par måneders tid (kan ikke se for meg hva de gjør etter et par år!) blir intetsigende, kjedelige og gir en lyst til å brøle "det må da være mulig å finne et mer inerressant samtaleemne for svarte!" Jeg har tenkt å nevne disse spørsmålene her for å opplyse folket om ting som en ikke behøver å si i sitt møte med et menneske som har bodd i landet i mer enn ett år. Mye fordi jeg tror at folk ikke er bevisste på hva de sier og at alle andre faktisk sier det samme (og jeg beklager aldri så mye og virkelig at jeg tok den arrogante stemmen her).
1. Hvor lenge har du vært her, da (med et litt nedlatende smil).
2. Du snakker skikkelig godt fransk!
4. Liker du byen? Vil du ikke bo her resten av livet???
5. Jeg har skikkelig lyst til å reise til Skandinavia, spesielt Finland! (Hyggelig det du, men nå er ikke Finland i Skandinavia).
Bytt geografiske navn/språk med passende for situasjon eller lignende.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Eg budde sju år i Danmark. Eg var veldig lei av følgande spørsmål:
Er du svensk?
(og oppfølgingsspørsmålet når eg altså var norsk:)
Er det eigentleg noko forskjell på svensk og norsk? Eg høyrer verkeleg ikkje forskjell altså!
Kvifor bur du i Danmark?
(det var sjølvsagt ei innvikla historie, som eg ikkje hadde lyst å fortelle)
kan du seie det der ein gong til? Hahahaha, norsk er så morsomt!
- Løysinga blei å lære seg så godt danske at dei ikkje oppdaga at eg var norsk.
Folk er skremmende lite originale når det gjelder valg av samtaleemne, synes jeg.
Jeg føler virkelig med utlendingene i Norge. Eller enda verre, de som er født og oppvokst i Norge, men som ikke har hudfarge som minner om en lettkokt grisunge.
"Ååååå, så flink du er i norsk!" "Jeg er født her".
Legg inn en kommentar