Lyckliga gatan

I går prøvde jeg å telle antallet platoniske samboere, romvenniner og -kamerater jeg har hatt. Da jeg rundet 30 gav jeg opp. Etter å ha levd i diverse store leiligheter med et utall antall rom i snart 6 år og ikke har klart å holde meg noen steder i stort mer en åtte måneder, har antallet mennesker jeg har delt bad og kjøkken (og dersom vi var heldige, også stue) blitt så høyt at jeg ikke engang husker navnet på alle disse noe tilfeldige menneskene. Akkurat nå bor jeg sammen med fire andre jenter. De er sikkert hyggelige, de, men de to nyeste (som kom i går), kan jeg ikke engang navnet på. Jeg tror ikke at jeg kommer til å lære dem heller. For nå skal jeg flytte. Igjen. Men denne gangen skal jeg oppgradere!

Min kjære og jeg har tenkt å ta et steg oppover i forholdsseriøsitetsstigen og har funnet oss en treroms. Dette kommer til å bli fine ting. Det ekstra soverommet skal brukes til masteroppgaveskrivingsrom. Siden det er noe vi begge har planer om å gjøre etter hvert. Men heldigvis ikke samtidig. Alternativt skal det brukes til gjesterom (finfin seng står der også). Så grunnen til at jeg skriver dette er nok mest: Nå har jeg et ekstra soverom. Kom på besøk da vel!