Vår i luften, vår i livet

Bakerst i bussen har tre fnisete ungdomsskolejenter funnet sin plass. De sitter henslengt, nesten liggende i setene og snakker høyt om gutter og om neste prøve og om hva de skal i påskeferien (eller påskedagen som er rekkevidden av ferien her i landet). De sitter der i uniformene sine og er så sjuskete som tenåringer i skoleuniform kan være før skoledagen har offisielt begynt. Skjørtet er trukket godt opp slik at hele låret vises, sokker rullet ned til knærne og skjorten utenpå skjørtet.

De tre er overraskende opplagte til halv ni om morgenen å være, når alle andre på bussen viser seg fra sitt verste, mest gretne og mest morgentrøtte. Og de er selvsagt nydelige. Så nydelige som bare 15-årige jenter kan være.

Morgentrøtte mennesker med sovehår går av og på bussen mens den snirkler seg gjennom boligfeltet og på ett tidspunkt kommer en litt aldrende dame på og setter seg på det ledige setet midt i jentegjengen. Fornuftig kledd i flate, sorte sko, bukse som er høy i løvet og smal i ankelen kombinert med allværsjakke og en frisyre som bare kan ha vært anskaffet hos en middelmådig herrefrisør ser hun på de fnisende med stor misnøye og et heller dømmende ansiktuttrykk. Hun kniper munnen sammen til den er en liten strek og snur seg halvveis i setet slik at det ikke er vil om at hun i hvert fall ikke er i selskap med dem!

Småjentene lar seg ikke merke av den heller uvennlige damen. De ler og koser seg. Og står i perfekt harmoni til årets første vårdag.