Etterhvert har jeg blitt litt flinkere til å planlegge, både handling og koking og kanskje har jeg blitt litt mer bevisst også. Nå har jeg slått meg på å koke kraft. Både på de gamle gønnsakene som ligger der og ikke er så fryktelig fine lengre, men også på beinrestene som ligger som spor etter den karnivore beboeren her i heime. Etter å ha fylt fryseren med kraft, grønnskakskraft, kyllingkraft og kraftkraft, begynte jeg å vurdere om jeg faktisk skulle bruke all denne kraften til noe. Ti liter med saus ble vurdert og forkastet. Så selv om solen skinner for harde livet og våren banker på vinduet ble det suppe. God varm høstsuppe. I dag ble løkkraften fra onsdag omgjort til karrisuppe. Jeg lagte mer enn nok og tenkte at det kunne være en fin lunch til uken mens jeg sitter og taster. Det ble det ikke. Suppen er borte, den.
Heldigvis har jeg et kamera slik at jeg kan fortsette å nyte måltidet etter at jeg er mett og maten er borte.
5 kommentarer:
Vennligst oversett : " den karnivore beboeren her i heime. "
Zuppen zer god ut den...
En som er karnivor er en kjøtteteter (eller en som blir ulykkelig dersom det serveres grønnsaker på kjøttet). Ulv, for eksempel.
"beinrestene som ligger som spor etter den karnivore beboeren her i heime". Eli du har ikke slaktet katten din for aa lage kraft?
Hahaha,
jeg innser nå at den der var uforståelig. Umn..
jeg siktet egentlig til Ham som mener at dagen ikke er komplett dersom han ikke har satt til livs en kylling og en hallv gris. Det blir middagsrester av sånt.
Legg inn en kommentar