Kraft og duppe

For en tid tilbake lest jeg en artikkel om hvor mye mat en gjenomsnittlig person i vesten kaster. Selv om jeg ikke har den fjerneste idé om noen tall lengre, husker jeg at jeg var overrasket og deretter beskjemmet over hvor mye det var. Så med tanken om at en trenger ikke sløse bare fordi en kan, bestemte jeg meg for å gjøre mitt beste for å tømme kjøleskapet etter at jeg har fylt det opp. Det startet med store mengder hjemmelaget tomatsaus fordi jeg tydeligvis har en tendens til å kjøpe langt flere tomater en holdbarheten tilsier at jeg bør.

Etterhvert har jeg blitt litt flinkere til å planlegge, både handling og koking og kanskje har jeg blitt litt mer bevisst også. Nå har jeg slått meg på å koke kraft. Både på de gamle gønnsakene som ligger der og ikke er så fryktelig fine lengre, men også på beinrestene som ligger som spor etter den karnivore beboeren her i heime. Etter å ha fylt fryseren med kraft, grønnskakskraft, kyllingkraft og kraftkraft, begynte jeg å vurdere om jeg faktisk skulle bruke all denne kraften til noe. Ti liter med saus ble vurdert og forkastet. Så selv om solen skinner for harde livet og våren banker på vinduet ble det suppe. God varm høstsuppe. I dag ble løkkraften fra onsdag omgjort til karrisuppe. Jeg lagte mer enn nok og tenkte at det kunne være en fin lunch til uken mens jeg sitter og taster. Det ble det ikke. Suppen er borte, den.

Heldigvis har jeg et kamera slik at jeg kan fortsette å nyte måltidet etter at jeg er mett og maten er borte.