Valgets kval

Nok en gang nærmer det seg valg i Quebec. Denne gangen er det provinsvalget som står for tur. Datoen er 23. mars og da skal den sittende regjeringen kastes. Det har hvertfall min andre halvdel bestemt og har dermed meldt seg inn, blitt sækretær i lokallaget for Parti Quebecois og startet å henge opp plakater. Jeg sitter og aner i mitt stille sinn oppløpet til et aggressivt valg.

I Canada kjører de det samme systemet som i England (de er jo, teknisk sett, fremdeles en Engelsk koloni). Det betyr at det er den sittende regjering som utlyser når neste valg skal være. Det skal skje en gang mellom tre og fem år etter at de ble valgt. Til høsten er det fem år siden sist, og vi (ikke meg så mye, men) har sett det komme, men på meg virker det likevel som om den sittende regjeringen har et urettferdig stort forsprang når det gjelder seiersmuligheter. For eksempel hadde de selvsagt all reklame og plakater liggende ferdig opptrykte på bakrommet før de gjorde datoen offisiell.

Systemet er heller ikke proporsjonelt, men hvert parti stiller med en representant for hver bydel. Så stemmer en. "Vil jeg at han eller han skal representere meg i parlamentet?". Enten får en sin representant. Eller ikke. Dette leder jo igjen til en voldsom kamp for å bli "kompis" med mennesker i bydelen sin. Det arrangeres coctailselskaper og sammenkomster. De har til og med en viss oversikt over hvem som stemte hva ved forrige valg. Så kanskje din mulige representant ringer for å slå av en prat og forsikre seg om at han har stemmen til den personen.

Jeg synes det hele er fryktelig rart. Og personfokusert.
Men de har jo bare tre partier. Så de har kanskje ikke noe valg.