Eksperimenter fra kjøkkenbenken

Selv om såpeboblen jeg omgir meg med, forhindrer nyheter å trenge inn i fornuftig fart, tenkte jeg nå at jeg skulle kaste meg på denne lavglykemiske trenden. Det at Fedon visstnok har gått konkurs er ikke så viktig. En trenger ikke koke med fruktose, for å være fasjonabel. Det er visstnok et vell av alternative sukkertyper der ute og alle gjør underverker med blodsukkeret. Og når jeg sier underverker, mener jeg ingenting. Lavglykemisk skal røske så lite så mulig med blodsukkeret. For eksempel er steviaekstrakt ett av disse alternativene, produsert av en plante som vokser i Peru.

Alternativt gikk jeg til innkjøp av lavglykemisk sukkererstatning fordi jeg så et bilde på en nettside som fikk meg til å sugle. En av to.

Sukkerarter ble innkjøpt og kokkelering startet. Jeg svettet over grytene og syntest at jeg var riktig så eventyrlysten. Helt nye ingredienser og greier. Definitivt ute av min sedvanlige komfortsone. Eksperimenteringen endte i denne sjokoladepuddingen:

Og alt så ut til å både være vel og bra. Puddingen satte seg og stivnet gradvis der den var forvist til kjøleskapet og ble kremete og overraskende lik bildet inspirajonen kom fra. Altingen var i grunnen helt glimrende. Helt til prøvesmakingen. For sukkererstatninger smaker ikke som sukker. Og stevia ekstrakt går ikke engang på samme skole som sukker. Ikke litt engang. Jeg tror at steviaekstrakt henger mer sammen med suketter. På røykehjørnet.

Forsøket ble gjentatt på nasjonaldagen. Men med mer tradisjonelle smaksettere denne gangen. Det var langt mere suksessfult. Godt, faktisk.