Høst

Jeg liker høsten. Ikke vestlandshøsten med sur regn som er som små nåler og vind som finner en vei inn under klærne og like inn til beina uansett hvor mange lag en tar på seg, men Montréalhøsten med sitt tørre løv og kalde, klare dager. Når september kommer og løvet blir rødt og markedet strømmer over av lokale grønnsaker som ser litt friskere ut og smaker litt bedre enn sine importerte søskenbarn. Når oktober kommer med tørt løv på bakken som knaser når en går til metroen og en kan ta på seg lue og ny kåpe. Og oktober avløses av november. I en fest ikledd godt krydret gresskar-suppe og gresskar-pai ispedd en bråte med utkledde småbarn som springer fra hus til hus høye på sukker.

Og så kommer november. Snøen faller, men det blir aldri så kaldt at den faktisk blir. Vinden surner og uler litt der den suser rundt hushjørnene. Og tiden kommer for supper. Og kakao. Og klassisk musikk på høytaleren. Og et varmt pledd. Jeg startet litt før skjemaet i år. Jeg ble så veldig veldig inspirert. Men det var surt ute.