Knask eller knep

Av og til skjønner jeg at jeg har misforstått. Fullstendig og komplett og uten tvil. Det kan være en teori, en nyhet eller en eller annen kulturgreie her i Franco-Canada (franco her være fransktalende, og har ingenting å gjøre med Italia). Nå har jeg misforstått noe igjen. Og jeg oppdaget det da jeg hold på å forberede meg til Halloween.

I mitt hode inneholder Halloween et gresskar og småkaker eller snop til barna og utkledninger som heks, vampyr, spøkelse eller flaggermus. Siden jeg har fått høre at mine svarte skjørt og fingeløse vanter får meg til å se ut som en heks på en daglig basis, bestemte jeg meg for å strekke meg ut av min gamle, vante komfortable sone og kle meg ut som flaggermus. Jeg liker flaggermus og synes at de har fått et ufortjent dårlig rykte. Hvem kan mislige et dyr som deler middagen sin med sin hulekamerat som ikke har lykkest med dagens jakt?

Uansett, siden garderoben min består av haug etter haug av svarte klesplagg, ville vinger være det eneste jeg faktisk trenger å betale for. Så jeg tok for meg butikk etter butikk etter butikk, på jakt etter vinger. Og det var da jeg innså at jeg hadde tatt fullstendig feil. For dersom en er en voksen dame (eller litt mindre voksen for den saks skyld), skal en ikke være flaggermus eller spøkelse eller zombie. Ikke nok med at alle butikkene har de samme kostymene, men jeg skal visstnok kle meg ut som "sexy edderkoppheks" (med vinger som ligner på edderkoppnett) eller "sexy vampyrheks" eller min personlige favoritt "sexy fertilitestgudinneheks".

Det blir svartkledd, ikke-fullt-så-sexy-heks på meg i år også. Med en kjele fylt med giftige epler.