Jul er ikke for barn, jul er for de som bor i langt borte

Da jeg var liten og adventskalenderen ble hengt opp med sine 24 pakker, føltes det som om det var en evighet til jul. Set var uendelig mange skoledager og uendelig mange helger før julen faktisk begynte. Så jeg begynte egentlig ikke å glede meg sånn ordentlig før julen omtrent begynte. Eller sammen med tre nøtter til askepott.

Nå som jeg bor relativt skikkelig langt borte, begynner julen samtidig som jeg kjøper flybillett, sånn i midten av oktober. Da er det plutselig helt klart at jeg skal hjem. Og snart. Om bare.. .. 12 korte uker. 12 helger. Det er jo ikke mer enn en trenger for å kjøpe julegaver. Så planlegges julegavene. Og jeg begynner å mase på de der hjemme om at "kan vi ikke treffes fjerde dag, da?". Dessverre er det ingen andre som har begynt å tenke i de baner ennå. Så ingen vil foreløpig treffe meg fjerde dag.

Selv har vært så klar for julen så lenge at 1. november, da butikkene kastet ut halloweenpynten og plutselig hadde ferdig pyntede juletrær i vinduene (jeg aner ikke hvordan de fikk det til så raskt, men det skjedde virkelig på noen få timer), syntes jeg egentlig at det var på høy tid (mens jeg nikket iherdig og var enig).  Ett slag er bakt og jeg ble direkte såret, såret da jeg ikke klarte å oppdrive lilla lys og adventsstake.

Julen varer mye lengre når en har en kaldender en krysser av fra oktober. Og en gleder seg desto mer når den skal feires med morsmål og brunost. Julen har aldri vært bedre enn etter at jeg flyttet meg til andre siden av atlanterhavet.