laurdag, februar 24, 2007

Sporty Ginger

Jeg har blitt rekrutert til et innebandylag her i Montreal. Serien er en slags promoteringsserie med relativt lavt nivå. Målet er mer å få sporten til å vokse i Quebec enn mye annet. Som for eksempel når nye potensielle spillere kontakter ligaen blir de fordelt mellom lagene på slik en måte at lagene skal være så jevne som mulig(bortsett fra dersom noen blir vervet av en venn. Da får de lov til å spille med vennen sin) slik at alle skal ha det gøy. Hvert enkelt lag har ikke egne treninger, men hele ligaen trener sammen. Slik kjenner folk hverandre på tvers av lagene og det er jo hyggelig. Men siden det er en promoteringsserie med organisert spilerfordeling, betyr det at det er en jente på hvert lag (det er 5 jenter i "unisexligaen", ja.. ). Så det betyr at det er meg.. Og gutta. Som vanlig (for her i min avdeling på universitetet er det også flest.. Menn.).

Men det at jeg spiller sammen med en bråte med guttunger betyr jo stort sett at jeg er treigere og mindre enn de andre. Og at jeg har dårligere kondis (det kan jo komme seg etter hvert). Men jeg har spilt før. Jeg kan reglene. Lagene er nemlig helt åpne for nye spillere gjennom hele sesongen. Så forrige kamp kom det to nye småtroll (de var vel 18 år eller så). Som aldri hadde spilt før (ishockey, ja, men ikke innebandy). Og de spilte etter ishockeyregler. Som betyr at de fikk et par utvisninger. Hver. Så selv om jeg er liten og treig betyr ikke det at jeg er den verste spilleren. Jeg går ihvertfall ikke til angrep på det andre lagets målmann og tror at jeg skal slippe unna med det.

Uansett. Siden det er en blandet serie, tenkte jeg at det kanskje kom til å være mindre drittslenging og baksnakking enn på mitt forrige lag. Det var jo grunnen til at jeg sluttet å spille sist. Det ble rett og slett for mange intriger og for dårlig stemning blant spillerne. Jeg håpet at slike tendenser kanskje ble mindre når det er spillere fra begge kjønn. Og gutta skal jo være så "reale" og direkte mot hverandre etter hva jeg har hørt (det var det store omkvedet på ungdomsskolen min, hvertfall). Vel. De skirker og hyler riktignok direkte til hverandre. Men så går de og surmuler og baksnakker de andre etterpå. De siste ukene har det toppet seg til emailer til de andre og baksnakking på fest. Skikkelig sjarmerende. Gutta er like ille. Definitivt.

1 kommentar:

Anonym sa...

Eg har faktisk akkurat dei same erfaringane. Sidan eg var ferdig utdanna i 1978, har eg berre jobba på typisk mannsarbeidsplassar. Når folk snakkar om korleis det er på typisk kvinnearbeidsplassar, kunne det like godt vore min dei snakkar om. Det dei seier er typisk for kvinner, er like typisk for menn. Slik som baksnakking, sladder, dolking i ryggen osb. er ikkje typisk for kvinner, det er typisk for dåleg leiing. Dei største sladrekonene eg har treft, er menn. Det er urovekkande at denne myten framleis heng så godt i. Det er først når ei inkompetent kvinne blir konsernsjef med saftige opsjonsavtalar, at ein kan snakka om likestilling.