Sjekk den kjekke sjekken

Stian sendte meg denne linken som handler om en liten by nord for Montreal.

Sitat:
"(Dagbladet.no): I den canadiske småbyen Herouxville i Quebec forbereder de seg på innvandring. På sin hjemmeside har bystyret lagt ut en liste over hva de nyinnflyttede ikke kan gjøre i byen.«Det livet de forlot ved å reise fra sitt hjemland kan ikke gjenopptas her», står det i erklæringen. Videre forklarer den at kvinner i Herouxville kan kjøre bil, danse, signere sjekker, kle seg som de vil, jobbe og har stemmerett. «Vi anser det derfor som helt utenfor våre normer å drepe kvinner ved offentlig steining, brenne dem levende, svi dem med syre, bedrive omskjæring osv», heter det videre."

Det Stian ville vite var om jeg hadde signert noen sjekker i det siste. For det må en jo gjøre når en bor i Canada, tydeligvis. Vel, etter at latteren hadde stilnet litt, må jeg faktisk inrømme at, jo, jeg har signert en sjekk i det siste. Jeg har faktisk eget sjekkhefte. For her i landet er det å drive med banking på nett eller telefon en relativt ny affære. Så hva gjør vel en stakkars pike som har husleie å betale? Det er frem med sjekkheftet, det. Jeg diskuterte faktsik dette sjekkfenomenet med en av mine venner her. Det var i den samme anedningen som da den første sjekke skulle fylles ut. Og jeg ikke ante hvordan det skulle gjøres. Så jeg måtte ty til en innfødt for å få hjelp. "Har dere ikke sjekker i Skandinavia?" utbrøt han "hvordan betaler dere da husleien?". Så jeg fortalte villig om internettbanken min og om hvor mye enklere det er å bare overføre penger direkte til den andres konto. Det er jo så fort gjort. Han var mektig imponert og syntes at sånn, sånn burde de få seg her i Nord-Ameriken også.