Aften i Sushi

Er det noe Quebec har lært meg, så er det at sushi er godt i magehuset. Her i byen er det en rekke steder som serverer all den sushien en kan spise til en billig penge. Jeg må inrømme at jeg går litt oftere enn hva lommeboken egentlig tillater. Min interesse for den japanske matkultur har blitt observert, for da en av Louis' søskenbarn bestemte at her skulle det lages sushi, var jeg en av de første hun ringte til før å invitere. Da kvelden kom troppet jeg opp, klar til å trå til.

Og frøkenen hadde jammen planlagt. Det var ikke bare sushi som skulle lages, men en heljapansk aften. Først slurpet vi japansk soyaspiresuppe mens vi ventet på at risen skulle koke. Og mens risen kjølte seg, dyppet vi reker og allskens grønnsaker i tempurarøre som etterpå ble frityrstekt. Det var svært så spiselig. Og til slutt ble det rullet sushi til den store gullmedaljen. For den som ikke har gjort denslags; det er forhåldsvis enkelt. En legger ris på et firkantet lite stykke grønn alge. Oppå risen danderer en fyllet. Vi hadde gurøtter, agurk, grønne blader av ukjent opphav og fisk. Tunfisk, laksefisk, røkt ålefisk (utrolig godt, faktisk) og crabsticksfisk. Men dersom en ikke er skikkelig sushikokk, kan en strengt tatt legge hva som helst (jeg fikk sushi med kjøtt i av en japansk jente en gang. Men kjøttet var ikke rått, altså). Dersom en er sushikokk, er det relativt strenge regler for hva en kan blande sammen etter hva jeg har hørt . Men så går de på skole i en syv år før de får lov til å kalle seg ordentlig sushikokk også. Uansett. Når en har lagt på fyll og fisk etter ønske kommer den vanskelige delen; Firkanten må rulles til en pølse! Ting ramlet ut og ramlet fra hverandre og det hele ble et eneste stort fiskerisgris. Men etter hvert fikk vi taket på det også, og sushi ble laget i slik en fart at den stakkars riskokeren ikke klarte å holde tritt.

Til slutt kom den hyggeligste delen, for da måtte jo herligheten spises! (Etter en dag blir risen hard og egner seg ikke som føde mere. Så alt må spises. Alt! Så fort som mulig!). Og vi spiste. Og spiste. Og etter at vi hadde spist oss skikkelig mette, spiste vi litt til. Og enda var det rester igjen. Det var så mye at restene ble fordelt mellom deltakerne da de gikk. Så jeg spiste suhi til frokost på lørdag. Og som snack lørdag ettermiddag. Vertinnen og verten hadde endatil fisk igjen. De skulle lage mere dagen etter. Sushigalskap!

Om jeg er sushilei? Ikke det spor!