Jeg har altså vært åndsfraværende i det siste. Eller, som en også kan si det, opptatt av arbeid og øldrikking i ulike sammengenger. Slikt blir det ikke mange interessante tanker av (kanskje for meg, riktignok, men ikke for noen andre. Dersom vi ekskluderer mine kolleger, rett nok).
Men jeg hadde en tanke her en dag. Jeg kom inn i klasserommet hvor mitt kjære kurs av semesteret foregår. I løpet av formiddagen hadde en av de mer eller mindre religiøst fanatiske gruppene vært rundt i det som måtte være av klasserom på unitetet mitt og lagt ut lapper om deres avsløringer av vitenskaplige feil. Slike ting er vanligvis så ladde av kunnskapssvikt og misforståelser at jeg ikke er helt sikker på om at jeg skal le eller grine. Men denne lille pamfletten tok altså den store kaken.
The LaRouche Youth Movement har nemlig omfavnet Kepler (hvem det er nevnes ikke) og utbasunerer så vennlig: "Vitenskap og Musikk - Uten begge, kjenner du ingen!"
La meg sitere et avsnitt:
"Animations" represent an explicit representation of a pattern of "dots" by methods of "curvefitting". No scientific principle as such is involved, only those of mere mathematics which fall outside the domain of actual physical science: e.g., the ontologically infinitesimal. The usefulness of "animations" is to pose a question to the domain of experimental, ontological actuality.. ..".
Så, du gadd ikke lese det? Du tenkte kanskje at engelsken din ikke var god nok til å oppfatte den utsøkte meningen i dette skrivet.
Vel, du tar feil; det finnes ikke mening. Ordene er satt sammen gramatisk korrekt, men sammen gir de null informasjon. Skriv om din oppdagelse så ullent og diffust at ingen forstår det (og dermed kan lese hva som helt inn i det) at de må ta deg for å være et geni! Og selvsagt; det skal jo bare en litenliten oppdagelse til for at vi kan kaste all kunnskapen vi har om verden (les: videnskaben) på sjøen. Bra jobba, LaRouche!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Ikke en enste?!? Jeg har da truffet paa et par, og skandinavere er det jo i boetter og spann paa McGill! Semesteret er desverre snart slutt, men har soekt om aa faa komme tilbake til hoesten! :))
Dette har faktisk ofte slått meg når jeg snakker med mennesker som vet mye. De prater og prater og prater, og siden jeg selvsagt er usikker på hva de snakker om og hva de mener, så tror jeg at de er veldig smarte. Vi er rare sånn.
Oh, nå kjenner jeg at det hagler inn med gode, gamle fritidshjemtantesitater her. Jeg må sitere.. Bare må..
"Tomme tønner skramler mest"
"Du har to ører og bare en munn"..
Uff.. Jeg likte ikke henne noe særlig.
Då skal du få eit anna sitat, som passar i dei fleste samanhengar:
"Det er aldri så gale at ein ikkje kan le av det".
Legg inn en kommentar