Da jeg var liten og leste (eller ble lest for) bøker av Anne-Kath Vestly og sånne søte barnebokforfattere, fortalte de ofte om våren på et visst tidspunkt. Vårene til Lillebror og Knerten og våren i Småland står fremdeles for meg som en solfylt, snøsmeltende hvit trehusidyll. Spesielt ville følelsen barneheltene hadde når beksomstøvlene ble byttet ut med tøysko og boblejakken ble erstattet med en litt mindre vårjakke beskrevet. Hvordan slik en tyngde var fjernet fra barnas skuldre og hvor lett de sprang bortover veien eller jordet eller hva som helst. Jeg undret meg litt over dette da jeg var liten. Siden jeg har vokst opp i Stavanger, hvor 10 grader på julaften er relativt normalt, har det aldri i hele mitt liv vært nødvendig å gå med vintersko og vinterjakke hele vinteren. Det har blitt vekslet mellom vintersko og tøysko alt etter hvordan temperaturen lå. Da jeg var liten fikk jeg aldri føle på lettheten i beina som kom sammen med den første vårdagen.
Intill nå. I dag hadde jeg på meg tøysko. Bittesmå sko som ville blitt søkkvåte dersom det hadde vært antydning til regn. For første gang siden midten av oktober. Og beina mine var virkelig lette. Det var like før jeg sprang til metrostasjonen i dag morges. I min bittelille jakke og bitte små sko. Følelsen var nesten verd all snøen og slapset jeg har strevd meg gjennom i måned etter måned. Men bare nesten.
20 centimeter snø på mandag er ingen hindring for at det kan være 20 grader på lørdag.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Ja, er ikke livet i Montreal hæli om dagen!?! Min eneste bekymring er de grusomme "finals", men snart er det over også!
Skjønner godt at du gav opp fransk der ja... Jeg vil gjerne fortsette hvis jeg kommer inn, men må ta 6credits på et semester, og det er litt voldsomt syns jeg! :)
Trilingual er tøft, det er sant det! :) Håper jo jeg kommer inn, selv om McGill admin virkelig har gjort sitt gor å gjøre det vanskelig å søke! Det var mindre komplisert hjemmefra faktisk! :)
Hva skjedde forresten med nynorsken? Jeg var så imponert, for jeg trodde jeg var det eneste "bokmåleren" i hele norge som var for nynorsk! =))
Kjekt med bilde.....
Vera forsiktig! Lett å gå på ein smell om våren, når det brått blir varmt og fint og ein har lyst å kle seg i lette sko og klede. Så set ein seg på bakken eller fortauet, blir kald i rumpa og då kan det henda at urinvegsfiksjonen kjem snikande. Skal eg senda sitteunderlag kanskje? Handlaga i tova ull?
Bildet var nok mest for å glede opphavet, ja..
Være forsiktig i 20 grader, du liksom. De har ikke vår her i byen. Vi går rett fra vinter til midtsommer og tilbake til vinter. Litt motsatt av Stavanger og Bergen, kanskje, som bare har høst og høst og vår.
Legg inn en kommentar