Drama lama på TV

På slutten nittitallet var det serier som skulle sees på TV. For å være med i samtalen på skolen måtte en se serier som "Friends, Seinfeld og Frasier". Vi lo av dem, refererte til spøker av dem når vi snakket og klippet håret som Rachel. Så kom 2000 og det var "Reality" som var det store og det en snakket om. "Big Brother", "Farmen", "Medusa" og "Ursula". Vi snakket om hva for slags virkelighets-TV vi helst ville vært med i og om hvor mye snillere vi ville vært med hverandre enn de som faktisk var med.

Nå har jeg vagt fått med meg at det er, det som her i Nord-Amerika kalles "Mystery TV" som er det store. Jeg nevner "CSI", "House", "Bones" og "Numbers". I begynnelse var dette serier jeg satte svært så pris på. "CSI" handler om en gjeng med nerdete åstedsetteforskere og "Numbers" er om en kul matteprofessor som løser mordmysterier ved hjelp av avansert fysikk. Men etterhvert har de begynt å irritere meg mer og mer. Hvorfor? De har alle samme oppskrift. Så, jeg har bestemt meg for å lage min egen variant av "Mysterie TV" etter samme handlingsmønster. Serien heter "Kjæledyrsdetektivene".

*Dramatisk musikk med bjeffing og mjauing i bakgrunnen mens kameraet feier over det ene dyreliket etter det andre. Umerkelig går vi over til handling og en utrolig sexy, gammel dame kommer løpende ut av huset i sin gjennomsiktige nattkjole*

"Katten min, Pusi er døøøød!"

*Grining, sirener idet en svart varebil kommer til stedet. Ut hopper en stygg, eldre herre med et usympatisk fjes og nok en utrolig lekker blondine med høye bryster og bein som ender cirka under armen. De er begge kledd i siste mote bortsett fra en svart vest hvor det står "Kjæledyrsdetektivene" på ryggen og "KD" foran.*

"Så, dette er offeret?" Sier den usympatiske mannen.

Den eldre damen forteller gråtende om hvordan hun fant katten sin død på trappen den morgenen mens blondinen stryker henne over håret. Den usympatiske mannen stiller spørsmål om hvordan hun pleide ta seg av katten sin og setter spørsmålstegn om hun i det hele tatt var skikket til å ha en katt. På åstedet finner de også fortspor som de antar kommer fra en sjuskete rev som har blitt sett i området tidligere. Da den usympatiske mannen og den lekre blondinen setter seg inn i bilen for å finne reven, sier blondinen:

"Du hadde ingen grunn til å være så usympatisk med henne"

Den usympatiske kommer med ett eller annet dypt filosofisk svar som handler om at de aller fleste mord blir utført av noen som kjente offeret.

REKLAMEPAUSE

Etter en lengre og anstrengende leting finner de den sjuskete reven i hans miserable bol under et vedskjul. Han ser sliten ut og har et sår på den ene poten som med sikkerhet tas som et tegn på slosskamp. De tauer ham inn, får ham stilt for retten og dømt til døden til tross for at han bedyrer at han er uskyldig.

*Reven ligger bundet på et bord og en ser en lege (med klare likhetstrekk med Ken) gjøre klar en sprøyte, sjekker at det ikke er luft i sprøyten etc. Kamera skifter til Kjæledyrsdetektivenes kontor hvor den usympatiske mannen og den lekre blondinen snakker om hvorvidt de skal handle etter følelsene sine eller beholde forholdet på et strengt profesjonelt plan. Han vegrer seg for å ta steget, mens hun mener at det ikke gjør noe at de er sammen. De har jo så mye felles. Plutselig kommer en dame i stilletthæler og hvit, skreddersydd labfrakk med silikonlepper løpende med et papirark i hånden*

"Fotavtrykket var ikke fra en rev. Vi har målt lengden av neglen på den midterste tåen og den er 2/5 av lengden på nabotåen. På en rev ville den vært 3/5!"

"Hvilket dyr har en neglelengde på midttåen som er 2/5?" (den usympatiske mannen. Blondinen er altfor opptatt med å se forførende på mannen til å svare).

"Hunderasen Amstaff. Det har vært ulovlig å importere og avle slike hunder siden 2005"
"Jeg så et stort hundebur i nabohagen til katteeieren"
"Kom igjen, vi må stoppe henrettelsen"

*Alle løper i milelange, hvite ganger. Kameraet skifter til reven som er iferd med å få sprøyten.*

REKLAMEPAUSE


*Iden legen setter sprøyten i armen, stormer de tre inn i rommet. Henrettelsen er stoppet!
Fokuset skifter til en rekke biler med sirener som kjører til et stort og staselig hus og kjæledyrspolitiet hopper ut med løftede pistoler.*

"Lukk opp, det er Kjæledyrspolitiet" brøler den usympatiske mannen

*Kjæledyrspolitiet gjennomsøker huset, men finner ingen hund på tross av hundeskålen på kjøkkenet. Idet de skal til å gå henger stilletthælen til den lekre blondinen seg fast i en løs gulvplanke. Den viser seg å være løs. De løfter på planken og i et hull i gulvet sitter en stor, brun amstaff. I pelsen finner de restene etter blodig kattepels.*

Den usympatiske mannen "saken er løst! La oss ta en øl"
Blondinen "Hjemme hos meg?"

*Rulletekst og dramatisk musikk*

Dedikert til Cecilie og Dag.