Jeg driver jo på med denne masteren. Og det går relativt trått for tiden, så for at jeg skal noen gang bli ferdig, legger jeg igjen en del timer på universitetet for tiden. En sånn ti-tolv timer til dagen. I uken riktignok. I helgen tar jeg meg fremdeles fri.
Men siden jeg går hjemmefra litt før ni og kommer hjem nærmere midnatt, betyr det at mens dagligvareforretningen er åpen, er jeg fanget midt ute i tomhetslandet uten tilgang til dagligvarer dersom jeg ikke vil benytte meg av kolektivtransporten. Og det vil jeg jo helst ikke. På dagtid skal en jo jobbe, ikke drive å busse omkring. Så når jeg da kommer hjem, sulten som en tiger, der i kveldingen, og kikker inn i kjøleskapet, blir jeg vanligvis møtt av sennep, philadelphia, kokevin og en eller annen relativt rynkete grønnsak.
Jeg har alltid beundret de som kan lage mat fra det de måtte finne rundt omkring.
I går vanket det poteter med chilimarinert sopp og blomkål. I dag ble det spagetti med tinte reker og saus av philadelphiaost og pesto.
Jeg vet ikke om sulten er det beste krydder eller om jeg faktisk begynner å få taket på denne "man tager hvad man haver"- koketeknikken.
Men det er godt det nesten er helg, for jeg vasket akkurat de siste bladrestene ut av kjøleskapets grønnsaksskuff og satte pestoglasset i oppvaskemaskinen. Kanskje jeg kan klare å komme meg til grønnsakshandelen på hjørnet på lørdag. Ikke har jeg mer kokevin heller. Den havnet i glasset.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar