Etter en fantastisk jul i familiens skjød har jeg kommet tilbake til Montréal. Litt trinnere om livet enn jeg var i desember og litt tyngre i sessen bestemte vi oss for å få oss en tur ut i løypene en liten kjøretur sør for byen.
I fjorten minus og i én meter med snø, kan en ikke tillate seg mange pauser av typen "solvegg med appelsin", men da jeg en sjelden gang kikket opp fra den totale utmattelse (heldigvis hadde jeg ikke snørr på kinnet i beste Dæhlie-stil), innså jeg at jeg befant meg midt i et postkort! Det var rett og slett fantastisk nydeligere og enda til litt bedre enn elg i solnedgang!
Og bare for å være på den sikre siden (eller som et ledd i min hukommelsestrening), hadde jeg lagt igjen kameraet hjemme.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar