Forhindret av snø

Det hender at det snør i denne byen som ligger midt inne i landet uten noen golfstøm. Av og til snør det en del. Et par meter, kanskje.

På fredag skulle jeg ut og kjøre. Planen var å stjele bilen til min kjæres opphav og kjøre til naturen for å stå på ski. Men da vi kom til oppkjørselen hvor bilen sto, hadde bilen snødd inne. Det var ikke mulig å få den ut uten å bli sittende helt fast. Heldigvis så vi brøytebilen oppe i veien, så vi tenkte at redningen var på vei og bestemte oss for å vente. Og brøytebilen kom. Og skuffet snøen til siden med den store spaden sin. Den flyttet snøen ut av veien og inn på fortauet i stedet (bilene er jo mye viktigere enn fotgjengerne, må vite) slik at det ble liggende en to meter høy haug av snø på fortauet. Det hjalp ikke så mye for vår del, for å si det sånn. Bilen var bare enda mer innesnødd.

Etter å ha stått der og gremmet seg en stund, hørte vi et nytt brøytebilfølge oppe i svingen. Og heldigvis kom en karavane som skulle rydde fortauet også. En enorm lastebil kjørte først etterfulgt av en gigantisk snøfreser som blåste mesteparten av snøen på fortauet opp på lasteplanet. Disse ble fulgt av en middels stor brøytebil som skuflet den tiloversblevne snøen til siden. Og til slutt kom den pittelille brøytebilen som sørget for at oppkjørslene var åpne for utfart. Denne karavanen var selvsagt ledet av en mann til fots (men med refleksvest) som forsikret seg om at ingen mennesker gikk i veien og at det ikke var nedsnødde biler i veien.

Det kan kanskje høres litt voldsomt ut, men det var faktisk helt nødvendig med slikt et bukkene brusefølge av brøytebiler. På lørdag måtte de ut igjen.