Ellers har jeg tre tanker i hodet der ferden går med radig fart:
Franskmennene som begynte å bygge byer langs St. Laurent-elven litegranne dårlig fantasi. Dersom byen ikke har et navn som indianerne gav den for lenge lenge siden, er den kalt opp etter en sankt. For eksempel Sankta Élisabeth. Sankt Simon. Nabobyen til Sankt Simeon.
Hver en landsby har en kirke. Uten kirke er en ikke en landsby på disse kanter. Den gangen for lenge siden da det var en prest i hver kirke må prestetettheten ha vært veldig høy.
På dette tidspunktet har St. Laurent-elven blitt mer en flod enn en elv. Og den er halvveis frosset igjen. Det ligner et månelandskap hvor en ikke kan se hvor veien slutter og elven begynner.
St. Laurent i vinterklær. Benkene står faktisk på elvekanten. Skal vi sette oss ned og nyte utsikten litt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar