I skrivende stund er stengselssermonien etter OL i Vancouver godt i gang og flammen skal snart slukkes. En gedigen fest er over. Selv har jeg kikket på ski og kost meg, men som vanlig er det noen spørsmål som kommer opp mens jeg undrer meg over hva disse innfødte egentlig mener. Sånn helt egentlig..?
For eksempel har det vært mye snakk om at vi må støtte atletene. "Atletene må støttes!" sier TVen. Jeg har liksom ikke helt skjønt hvorfor atletene trenger all denne støtten, spesielt med tanke på at de allerede er i Vancouver. Det må da være begrenset hva min støtte kan gjøre; og så har denne støttingen alltid noe med å kjøpe ting å gjøre. Votter med lønneblad på. Eller glass med ringer på. Eller en bamse. Dersom jeg kjøper alt dette nipset, vil altetene gjøre det bedre? Og dersom jeg ikke gjør det, vil de slutte å gi mat til en av dem? En av de skøyteløperne som ikke gjorde det så bra som forventet, for eksempel?
Selv bestemte jeg meg for å oppmuntre atletene moralsk. Jeg kunne ringt dem og sagt "heia, heia", men siden det sikkert hadde ledet til politianmeldelse og andre ekkelheter, gjorde jeg det indirekte og gikk en knapp tremil på ski. Bare at jeg gjorde det i løpet av to dager med innlagt spisepause istedenfor i løpet av en formiddag.
Og det må jo virkelig ha fungert bra, for når medaljeneoversikten ble klar nå i ettermiddag, viste det seg at Canada har gjort det kjempebra og fått masse gull og grønne skoger (eller, skogene hadde de jo fra før, men).
Er det ikke sånn det virker?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Eg tykkjer Canada var ein flott vertsnasjon for OL, javisst tykkjer eg det. Eg vart nemleg hekta på OL den nest siste dagen. Då såg eg fryst tremila for damene og sidan curling-finalen. Og det gjorde ingenting at ikkje Noreg tok gull på den, for det var så artig med alle fakta om curling i Canada. Og so blei eg litt forelska i John Morris. Djees, han var barsk.
Hihi, fornøyelig lesing :) Og gratulerer med vel overstått vertskap! Selv har jeg ikke fulgt så nøye med, Belgia har ikke så mye å skryte av på skifronten og de norske utøverne har jeg ikke noe kjennskap til lengre...
Åh, det var kjekt! Både med dameski og manneski og curling.
Men steminingshøydepunktet var nok ishockeyfinalen da Canada vant gull på sudden death og overtid. Det var som om et pust av lettelse gikk over landet. Og så et ellevilt seiersbrøl etterfulgt av tilfeldig klemming av alle som sto i nærheten.
Legg inn en kommentar