Miljøuvennlige aktiviteter

Det er noe eget med å kjøre bil i et land som er så stort som Canada. Veiene er veldig brede og lange og strekker seg mot horisonten. En kan også kjøre fryktelig fort uten at noen bryr seg. Det er en helt annen følelse enn å krongle seg rundt på småveiene langs norskekysten (ikke for det, jeg liker det også. Også er det så mye grønnere å finere langs kysten enn her. Grønt og fint og konglete).

Men jeg har altså funnet en helt ny glede i å bile. Aller helst sittende i passasjersetet foran. Jeg liker å vekselvis pludre med sjåføren og ellers kikke på naturen som farer forbi. Og så kan en høre på fin musikk (dersom en husker å ta med seg, selvsagt). En gang kjørte vi gjennom et område der det var så vindete av vind som hele tiden kom fra samme retning, at alle trærne vokste krumbøyd i vindretningen. En annen gang kjørte vi forbi en campingvognprodusent som hadde så mange vogner stående på plassen utenfor at det føltes som om de strakte seg helt til horisonten.

Av og til må en ha bensin når en er ute og biler. Da hender det at jeg får lov til å kjøpe kaffe på bensinstasjonen. Da sitter jeg og ser på landskapet som farer forbi i en fryktelig fart mens jeg drikker kaffe. Det liker jeg også veldig godt. Av og til er det så trivelig at jeg nesten ønsker at vi aldri nådde bestemmelsesstedet. Men bilingen hadde vel mistet nyhetens interesse og glans etter et par dager som det meste annet.