De beste og de nest beste.

Jeg tror ikke jeg hadde gjort det særlig bra i politikken. Jeg klarer ganske enkelt ikke samle tankene raskt nok. I november og desember var det en del skriving om universitetsrankinger og norsk skole i avisen og først nå har jeg klart å samle tankene nok til å klare å hamre ned noen ord (det hadde kanskje ikke tatt seg særlig bra ut å ringe motdebatanten fire uker etter debatten for si mitt hjertes mening). Men jeg tror at alle vet at skole og undervisning er noe jeg har sterke følelser om.

Hver gang det blir publisert tall over hvor gode de ulike universitetene er, gjør Norges lille land det.. Vel.. Ikke så bra, kanskje. Og så blir det ramaskrik og snakking om at vi som bruker så mye penger på denslags burde vært bedre. Denne høsten ble det publisert en rekke tall og rangeringer av verdens universiteter og Universitetet i Oslo gjorde det visstnok verre en i fjor. Listen jeg har lenket til, skal være over de 500 beste universitetene i verden. Jeg synes det er verd å nevne at (med tanke på hvor mange universiteter det faktisk er i verden) at Norge har 4 inne på listen (Tromsø, NTNU, Oslo og Bergen). Finland har 5. Finland gjør det vanligvis best i Europa på kunnskapstester for grunnskolen. I nesten alle felt.

Jeg synes at det er noe det er verd å sammenligne med. For det er en sammenheng med undervisningsnivået på universitetet og grunnskolen. Når en går ut av ungdomsskolen uten å vite at 1/3 liter er 3,33 dl, er det vanskelig å drive med matte på høyt nivå på universitetet (for ikke å snakke om baking hjemme). Og dersom undervisningsnivået er lavt, blir det rett og slett noen huller i de uteksaminertes kunnskap.

Min andre tanke er at når det norske skolesystemets tanke (vår kjære enhetsskole) er at ingen skal føle seg utenfor og falle gjennom, så vil de flinkeste lære mindre enn sitt potensiale. Dersom veldig lille Norge vil skille seg ut kunnskapsmessig, må de nok klemme potensialet ut der det er. Fordi vi rett og slett har færre genier å velge mellom (rent statistisk når en tenker på hvor få mennesker det faktsik er). En kunne jo, for eksempel laget seg noen eliteskoler slik som Chaffey synes? Presse de flinkeste til å lære mer dermed starte på et høyere nivå på universitetet. Da hadde universitetsmulighetene selvsagt vært lukket for mange flere enn det er i dag. Men jeg tror virkelig at null inntakskrav og utrolig høyt nivå kan være vanskelig å kombinere.

Nå er da heller ikke slike rangeringer alt. Jeg synes fremdeles at bachelorgraden min (fra universitetet i Bergen som er rangert i nivået 300-400) inneholder utrolig mye tull og mangler en masse som kunne vært nyttig. Jeg synes at det er en del essensielle huller i min utdannelse. Mitt semester på McGill overbeviste meg slettes ikke om at McGill fortjener ryktet som et fantastisk godt universitet (nummer 67 i verden). Jeg synes ikke hva de presterte i biologi på lavere grad var noe særlig imponerende. Så langt er det Concordia som topper min egen personlige liste over det beste universitetet. Det som lærer meg mest nyttige ting. Og når jeg snakker med de andre som tusler rundt i gangene her, hender det rett som det er at jeg blir imponert. Concordia er ikke engang blandt verdens 500 beste universiteter.