Hjerteskrik

Etter å ha sittet her i denne byen en stund og menget meg med all slags immigranter (er det noe Quebec har mye av, er det akkurat det) må jeg komme med en ytring. Jeg har snakket med svært så mange som føler at de ikke har overskudd til å lære språket etter 8 timer på jobb og middag med familien (selv om de hadde fått en bedre jobb med høyere lønn dersom de hadde lært det). Jeg har snakket med tonnevis som har aller mest lyst til å pakke snippesekken og sette seg på flyet hjem og som hadde gjort det på et sekund dersom de hadde hatt samme mulighet der de kommer fra. Med mennesker som bare ønsker å fullføre utdannelsen sin, slik at de kan reise tilbake å gjøre noe godt for landet sitt. Det er noe jeg har lyst til å skrike til enkelte som vandrer rundt på sine to bein der ute (jeg vet det er gammelt nytt, men det må ut. Det må ut NÅ).

DE ER IKKE HER FOR Å TA JOBBEN DIN ELLER DAMA DI! DE ER HER FORDI DE IKKE SÅ NOEN ANNEN MULIGHET! DET ER IKKE SÅ JÆVLA KULT Å VÆRE IMMIGRANT LANGT HJEMMEFRA I ET LAND HVOR EN IKKE SNAKKER SPRÅKET ELLER KJENNER KULTUREN OG BESTANDIG FØLER SEG UTENFOR!

Det var bare det.