Litt andre perspektiver på ting

Av og til lurer jeg på hvordan jeg hadde vært dersom jeg hadde vært litt anderledes. Dersom jeg hadde vært mann, for eksempel. Hadde verden vært helt forskjellig? Hadde jeg sett den ikledd helt andre farger og fasonger? Hadde jeg valgt en helt annen utdanning, likt andre filmer, stemt på et annet parti og foretrukket en blodig biff fremfor fiskesuppe? Hva med dersom jeg var svart? Eller buddist? Verden ville nok tatt imot meg på en litt annen måte, og slik hadde jeg nok hatt litt andre perspektiver og tanker om ting. Min svarte venn ser rasisme i alt mulig som det aldri hadde falt meg inn å tenke på som forskjellsbehandling. Som feminist ser jeg forskjellsbehandling av kvinner i mye større grad enn hva min andre halvdel gjør som har vokst opp i Montreal med deres "finn din indre kvinne"-feminister.

Ulikheter leder til ulike perspektiver på ting, greit nok. At de også leder til ulike utfordringer, skjønner jeg også. Men hvilke ulike utfordringer ulike mennesker møter synes jeg at er vanskelig å se for meg. Det er så mange småsmå detaljer jeg ikke tenker på og tar for gitt.

Sosial og helsedirektoratet har for tiden en kampanje jeg likte godt. Den setter søkelyset på hvilke hindringer en kan møte dersom en har en funksjonshemning. Blant annet gir de eksempler på hva som er god design eller arkitektur. De har også tre små filmsnutter hvor de viser hvordan den samme strekningen fortoner seg for tre ulike mennesker med tre ulike funkjsonshemninger. Jeg syntes at de var svært tankevekkende og opplysende på en gang. Jeg har aldri tenkt på hvor vanskelig en svingdør må fortone seg for en som nesten ikke ser eller en som sitter i rullestol.